Nautilus Lett Kompositt Tå Sklisikre Klæroxford Svart Bvr1C0

B07981KX28
Nautilus Lett Kompositt Tå Sklisikre Klær-oxford Svart
  • uniformer, arbeid og sikkerhet
  • når du jobber en tøff jobb, la den lette kompositt tå sklisikre arbeid sko jobbe hardt for deg
  • nylon-belagte mesh og handling lær øvre
  • kompositt sikkerhet tå
  • fjernbar med to tettheter eva innersåle
Postennorge

Er du privatkunde?

Er du privatkunde?

Er du privatkunde?

Er du privatkunde?

Asylsøkere ble rasende da de måtte vaske sine egne toaletter

Asylsøkere på et mottak i Nederland er rasende. Hvorfor? De ble bedt om å vaske sine egne toaletter: «Jeg skal ikke vaske andres dritt!»

Beboerne på asylsenteret iAlkmaar i Nederland er i fistel over de nye vaskereglene, skriver de Volkskrant . Avisen har møtt noen av beboerene: «Åtte uvaskede menn i joggebukser har samlet seg i felleskjøkkenet på asylsenteret i Alkmaar. De ser rasende ut.»

–De vil at vi skal vaske toalettene på våre egne knær, sier Ahmad fra Palestina.

Ahmad er kledt i shorts og med flip-flops på føttene: «Beklager, jeg har ikke dusjet ennå».

– Og så må vi til og med betale for å få nøkkel til doen. Han hisser seg mer og mer opp: «Det handler om prinsippet!» Leppene hans vibrerer av sinne:

– De sier jeg må slappe av. Men hvordan kan jeg slappe av hvis jeg ikke engang kan drite uten nøkkel?

De andre beboerne samtykker:

«Jeg er i sjokk», mumler syreren Abu Barak; «Er dette Nederland?»

Asylsøkerne er mildest talt misfornøyde. En av dem sier:

–Til og med syriske fengsler er bedre!

De ler en kort latter.

Et oppslag på veggen instruerer beboerne i hvordan man bruker et toalett, og oppfordrer til å «holde gulvet tørt».

Toalettene har ikke toalettpapir fordi asylsøkerne bruker vann for å vaske seg etter toalettbesøket. Beboerne tar med seg vannkanner og plante-sprayflasker inn på toalettene. Resultatet er at det spres avføring og smitte rundt i senteret.

Alet Bouwmeester, talsperson for mottaket, sier de nye reglene er innført på grunn av dårlig hygiene på toalettene. Tanken er å ansvarliggjøre brukerne, og slik håper man at forholdene vil bli bedre.

Ahmad snakker med en representant for Alkmaar kommune på telefon. Han er opphisset: «Dette er en diktatorisk beslutning!» Han legger på, og sier oppgitt:

– Foreløpig protesterer vi på en sivilisert måte, men hva hvis ingenting skjer? Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Cruyff Klassikere Recopa Snøre På Hvit Mesh Trener Hvit

Kontakt/tips oss

Om oss

Forside · · Klemmer Idé Søte Kvinner Plattform Trenings Blå Joggesko Dyr 2
· Gjesteskribent · Sakset/fra hoften · · Tavle · Mm / En Monkstrap Oxford Sko Vanlig Tå Low Cut Sko Svart Brun Mørk Brun Svart
Asics Onitsuka Tiger Gsm Skyways Express 6 Oss
· Vis saker i kronologisk rekkefølge · Nike Jordan Tidig Premie Sneaker Basketball Sko Brun Mørk Sjokolade / Seiltyggis Gule

Red Suede Menns Adidas Trenere 350

Artikkel i boka Sámi skuvlahistorjá 3 . Davvi Girji 2009.

Innledning:

Så kom dem Dem som va annerledes Dem som ville fjerne språket Og språket vårres blei forbudt På den samme skolen Som vi hadde likt I førstninga

Og dem blei Dem som ville bestemme At alt vårres va mindreverdig At alt vårres sku glemmes bort Og vi gjemte det helt bort Ikke engang ungan Fikk se

Men ungan Dem leita og grov Og dem fant fram skatten Den vi trudde vi hadde gjemt godt Dem lærte seg språket igjen Dem snakka Dem va

Og no No leve språket De aller yngste ungan Vant det tapte tilbake igjen Dem snakke helt reint Dem ler og leke Dem e

Dette diktet, skrevet av Paula Simonsen1 fra Kvænangen, illustrerer i poetisk form noe av det vi forsøker å dokumentere i denne boka. Først kom misjonærene med opplæring på samisk, så fornorskerne. Så fikk vi en eller flere generasjoner samer som ikke beherska samisk, før noen av de yngste har tatt språket tilbake.

Fra starten på 1700-tallet og fram til i dag har vært en sammenhengende strid om samene skal få undervisning på samisk eller norsk, om samisk språk skal bevares eller utryddes. Først i boka er to artikler om fornorskingshistoria, begge skrevet av samiske lærere i ei tid da fornorsking ennå var gjeldende praksis. Deretter følger en oversiktsartikkel som ei ramme for det som kommer deretter; dokumenter fra begge sider i fornorskingsdebatten gjennom tidene fra midten av 1700-tallet fram til 1930-tallet.

Den målbevisste fornorskingspolitikken fra midten av 1800-talet ramma hardest på kysten. I indre Finnmark klarte befolkninga i stor grad å stå imot fornorskingsframstøta. På kysten var derimot fornorskinga så vellykka at en stor del av den samiskætta befolkninga her har forsøkt å skjule sin egen bakgrunn og folk som sjøl har samisk bakgrunn kan i 2009 hevde offentlig at sjøsamene ikke lenger finnes.

Artikkelen Fornorskinga av Finnmark blei deres liv tar utgangspunkt i seks samer fra Tanafjorden, som alle var født rundt 1900 og blei lærere rundt om i Finnmark. På tross av forskjellig syn på språkpolitikken, fungerte de alle som lojale fornorskere i skolehverdagen og i sine egne hjem. Denne artikkelen blir supplert med artikler av tre av disse lærerne og med andre artikler fra områder der de virka.

Pitesamer er ei gruppe som mange ikke har hørt om. De fleste av dem lever i Sverige, men de finnes også i Norge, sjøl om språket ikke lenger er i bruk på norsk side av grensa. Her forteller to generasjoner pitesamer fra Beiarn og Gildeskål om sine skoleerfaringer. Pitesamisk har ikke vært standardisert som skriftspråk, men blant pitesamer på svensk side er det ennå folk som snakker språket og en av dem har tatt på seg å oversette fortellingene til pitesamisk. Så vidt vi vet er dette første gang noe er trykt på pitesamisk i Norge.

Takk for påmelding!

Søk
Kunde login
Allhqfashion Kvinners Solide Kattunge Hæler Snøre På Torget Lukkede Tå Pumpersko Grå
Kontakt oss:

22 15 54 00 [email protected]

Personvern/bruk av cookies
Siste Nyheter
Siste fra Twitter
Om Forskerfabrikken

Forskerfabrikken ble grunnlagt i 2002 av biokjemiker Hanne S. Finstad. Målet er å motivere barn og unge til å satse på real- og teknologifag.

SOSIAL MEDIA